|
1957 ER DET STØRSTE MOPEDAR HITTIL
Har De igrunnen tenkt over hva navnet MOPED står for?
Selvfølgelig, vil De si når vi forklarer at navnet er en sammentrekning av m o t o r / p e d a l ! Vi har nærmest importert navnet fra
Sverige. Som alle vet, kalles den i Danmark for knallert. Navnet skjemmer
ingen, heter det så vakkert, men i dette tilfelle er vi ikke helt
enig. De fleste mopedfabrikanter har nemlig forlengst minimalisert all støy fra
mopedmotorene, så nå hører man bare en svak sus når en moped
passerer. Av den grunn lar vi danskene beholde sitt knallertnavn så lenge de
vil. Hos oss heter den m o p e d, og det er et ord De vil møte hver eneste dag fra tidlig om våren til sent på
høsten. Ja, i enkelte tilfeller møter De vel til og med julenissen på moped!
Landets motorsykkelforhandlere og sportsforretninger har vel aldri stått så godt rustet til sesongen når det gjelder
mopeder, som 1 1957. Våre myndigheter har vist større forståelse for Importen av mopeder og deler til
disse. Dette kommer vel av at man innser mopedens store betydning som framkomstmiddel for funksjonærer og
arbeidere. Som billig framkomstmiddel har den neppe noen
konkurranse, og de dager er forlengst talte da mopeden lå etter i
trafikken! Den går med letthet opp store bakker som bare for noen år siden var en umulighet for en slik liten motor.
Hva karakteriserer så en moderne moped? Først og fremst bør en vel nevne
motoren, som ser ut til å ha standardisert seg på ca. 50 ccm. Dessuten er pedalene karakteristiske på de fleste av 1957 modellene
også. Men det leveres også modeller uten pedaler, noe som viser at fabrikkene
mene! at motoren i seg selv er sterk nok til å trekke «lasset»
alene. Men det spørs om ikke pedalene er greie å ty til hvis man slipper opp for
bensin? Ja, der sa vi noe! Bensin ja. Dagens aktuelle vanskeligheter nettopp på drivstoffmarkedet har gjort mopeden mer aktuell enn
noensinne. En mopeds bensinforbruk er faktisk så lite at det bør få en automobilkjører til å rødme
(og i tider som disse får han vel også en god porsjon dårlig samvittighet?3. Ved normal kjøring bruker den nemlig bare fra 1.2 til 1.5 liter bensin p å 100 km. Med en bensintank på f.
eks. 5 liter kan De altså kjøre ca.
350 kilometer! Så kanskje det var unødvendig for oss å forutsette at De kanskje ville slippe opp for
bensin.
Typisk for mopedene er at samtlige er utstyrt med to-takts
motorer, som har vist seg å være de mest driftssikre og
økonomiske.
For noen ganske få år siden vår de fleste mopeder ikke annet enn en ganske alminnelig sykkel med ballongdekk og ekstra forsterket
forgaffel. Motoren? Ja, den satt både foran og bak eller midt under. Men det var som sagt for et par år
siden! Dagens moped kan nærmest måle seg med sin storebror
motorsykkelen. De fleste typer har nå opptil motorsykkeldimensjoner på
dekkene. De har teleskopgaffel foran og svingaksel bak og
omvendt. De dager er forbi da en mopedkjører ble bokstavelig talt
"dypt rystet"!
Vi vil også nevne en så viktig sak som lysanlegget. Nesten alle merker er nå utstyrt med glimrende lyskastere som gir sikker kjøring i
mørket. At skjermer på for og bakhjul nå endeligser ut til å gi dekning for
navnet, er en god ting. Det blir sannelig ikke mange søleflekker på grunn av dårlige skjermer mer. Endel typer har også kjeden i innelukket
oljebad. Utvilsomt en god ting.
For å komme tilbake til motoren, så ligger den i de fleste tilfeller
åpen. Dette for å skaffe best mulig kjøling. Det er jo ikke små ytelser en slik liten motor skal
prestere. På den andre siden vil en slik åpenliggende motor samle en del støv som legger seg mellom kjøleribbene på motoren og nedsetter
effektiviteten. Husk derfor av og til å koste ut kjøleribbene med litt parafin e. 1. Regn eller vann vil neppe stoppe den lille flittige
motoren, hvis De ikke akkurat skal over Mjøsa uten å bruke
ferje! Kjøling er som sagt en viktig ting, og en av årets nye mopeder leveres nå med helt innkapslet motor med
turbo-vifte (samme system som endel av de nye scootere
benytter). På årets varme dager kan dette system ha en hel del for
seg.
Endel fabrikker har tatt ideer fra scooterne og lanserer en moped-scooter.
D.v.s. at mopeden har fått scooterens utseende og mopedens
innhold. De typer som føres på det norske marked er meget
tiltalende, ja rent ut noen små skjønnheter. Men - som alle skjønnheter er de selvsagt endel
dyrere. Men det er jo bra at man kan få den type som passer ens egen
pengepung.
I våre naboland Danmark og Sverige har knallert og moped revolusjonert
motorsykkelfabrikkene. Det er ikke lenge mellom hver gang noen av nabolandenes fabrikker - kan skilte med
«solgt i over 50 000 eller mer». Dette har gjort at man nå kan avse mer til forskning og
forbedringer, noe som kommer kjøperen tilgode i form av bedre mopeder og større
ytelser.
Prisene for de forskjellige mopeder varierer. Mopeder leveres nå mest i prisklassen 1400-1800
kroner, med varianter både over og under, alt etter utstyr og finish.
Vi har i mange år hatt en norsk fabrikk som har spesialisert sog på lettvektere og som de siste år har hatt stor suksess med sin moped. Dette har ført til at endel andre norske forhandlere og fabrikanter bygger mopeder med delvis norske og utenlandske
deler. Mopedene blir sammensatt her hjemme. Som regel er motorene av utenlandsk
fabrikat, enten tyske, danske eller svenske. Dette er vel foreløbig det
beste, idet vi neppe på det nåværende tidspunkt kan lage noen motor på høyde med de
utenlandske. Men det varer sikkert ikke mange år før vi også på dette punkt er blitt
selvhjulpne.
Tyskerne har med sine store motorsykkelfabrikker og spesielle motorfabrikker de største fordeler i
øyeblikket, men svensker og dansker ligger ikke mye etter - og hva utseende
angår, kanskje litt i forkant. Tyske fabrikker som N.S.U., Zündapp,
Heinkel, D.K.W. Victoria, H.M.W., TWN og Sachs (mopedmotorer) sender årlig ut hundretusener av
mopeder. Den kjente Østerrikske fabrikken Puch (kjent for sine scootere her i
landet) leverer i år en ny moped-modell på det norske marked. Tsjekkerne som her i landet har solgt tusenvis av sine Jawa CZ
maskiner, introduserer i år på det norske
marked en ny Jawa CZ-moped. Sverige representeres i år på det norske marked av nesten samtlige
fabrikker. De svenske mopeder blir delvis sammensatt her hjemme, bl. a. på Raufoss, i Skien og
Trondheim. Man kan derfor oppleve at samme moped (med små fravikelser) går under forskjellige navn som Speed, Nidaros etc. Ø store svenske fabrikker Monark,
Husquarna, NV, Apollo er alle representert her i landet, og mange mopedister kommer sikkert til
å, «kjøre svensk» til sommeren - men forhåpentligvis på høyre side av
veien!
Av norske fabrikanter bør først nevnes Jonas Øglænd som i en årrekke har vært på
markedet, de siste par år
med en moped. Tempo-mopeden fra Øglænd er allerede godt representert på norske
veier, og med årets nye forbedringer blir den nok en hard konkurrent for de utenlandske
merker.
Det store sportsfirma A. Gresvig har også fulgt med tiden og bygger en delvis norsk moped med tysk Zündapp, motor. En
kjent, tidligere norsk racerkjører, Ragnar Erichsen, bygger nå på
sin fabrikk i Nittedal sin Stafett moped med dansk BFC motor. Stafett var forøvrig en av de første mopeder her
hemme.
Videre sammensetter firmaet S. L.
Monsen den kjente Monarpeden (fra Monarkfabrikken). - Monark-fabrikken representeres også her i landet under navnet Maraton, og fabrikken leverer såvel vanlig moped som en scootertype
(Monarscoot).
Jo, det er et sant vell av maskiner å velge mellom. Vi kan dessverre ikke fremheve de enkeltes
fortrinn, og våre fotos kan heller ikke gjengi den farveprakt og glans som 1957 modellene kommer
i, men vi kan trygt råde Dem til å anskaffe en moped hvis De vil ha et rimelig og godt framkomstmiddel med billig anskaffelsesomkostning og lavt
vedlikeholdsbudsjett. Mopeden er kommet for å bli!
|
-L-
