INNHOLDSFORTEGNELSE

Tekniske data 6

Servicedata 7

Kjøring 10

Ettersyn 17

1. Oversiktsbilder 17 

2. Inspeksjoner 22 

3. Rengjøring av luftfilter 25 

4. Justering av clutch og gear . 25

5. Justering av tomgang 29

6. Justering av chocke 30 

7. Kontroll ev gearolje 31

8. Renhold av forgasser 32

9. Kontroll av tennplugg 34

10. Kontroll av tenningsanlegget 35

11. Rengjøring av eksosanlegg 37

12. Kontroll og smøring av wiretrekk 39

13. Kontroll og justering av kjede 40

14. Kontroll og justering av bremser 41

15. Kontroll og montering av startmekanisme 43

16. Kontroll av styreorganene 45

17. Motorfeil 47

18. Garantibetingelser 50

Koblingsskjema for kontrollampe 52

Service foretas hver 2 500 km. eller oftere, se videre ettersyn side 17. 

Forviss Dem om at nedenstående alltid er i orden!

Olje i gearboks , a) ca. 3.5 dl ved ren og tom motor.

b) ca. 3 dl ved oljeskift (hver 2 500 km).

Bruk gear-olje SAE 80 om sommeren. Motorolje SAE 10 om vinteren.

Brennstoffblanding: 

a) Ren mineralolje (ikke HD-olje)/ vanlig bensin (ikke kraftbensin). Første 60 mil: 1 :20 og deretter 1 :25.

b) Totaktsolje/vanlig bensin. Første 60 mil 1 : 16 og deretter 1 :20. (Totaktsoljen er vanligvis noe fortynnet - konferer oljeselskapenes spesifikasjoner).

OBS! Påse at olje ikke helles rett ned i tom bensintank. Sørg for at bensin/olje er ordentlig blandet før brennstoffet fylles på tanken. Tilsett brennstoffet Desolite i den kalde årstid.

MERK: Ved innkjøring av mopeden anbefaler vi de første 50-100 mil å erstatte 1/4 del av oljeinnholdet i bensinen med enten Redex, Bardol eller Molycote.

Lufttrykk: Foran: ca. 18 lbs. Inspiseres daglig. Bak: 24 lbs. og kontrolleres ved tanking.

Tennplugg: Bosch W 225 T 1 alt. W 240 T 1. Beru 225/ 14 U. 2 alt. 240/ 14 U. 2 eller tilsvarende.

Elektrodeavstand: 0.5 mm-0.7 mm.

Temperatur, klima, kjøremåte kan motivere en plugg med annen varmeverdi, f. eks. kan prøves med 175 T 1 om vinteren.

Tennmagnet: 

Stiftåpning: 0.3-0.4 mm.

Tennpunkt: 1.8 mm før øvre dødpunkt.

Riktig innstilling er av avgjørende betydning for motorens driftsforhold og dermed for yteevne og driftssikkerhet.

Forgasser: Hoveddyse: 64, 66 eller 68.

Nåledyse: 2.17 eller 2.22.

Nålestilling: 2 hakk fra topp.

Choke: Lukket når startstift (chokespjeld) er trykket helt ned.

Åpen når startstift (chokespjeld) er helt oppe (full gass på håndtaket). Husk rengjøring av luftfilter.

Clutch: Klaring på clutcharm 3-5 m.m.

Gear Justeres i fristilling med motor i gang (håndgear).

Vanligvis ingen justering av fotgear.

Eksosanlegg: Rengjøring hver 2 500 km.

Kjede: Kjedeslikk 1 til 1 1/2 cm opp og ned.

Forbrems: Grovjustering ved navet. Finjustering på håndtaket.

Bakbrems: Justering på riflet rund mutter bak på bremsestaget ved bak navet.

Spesielt for moped med kickstart og håndgear: Klaring mellom øvre arm på bremsepedal og gearwirebrakett på motor ca. 10 mm ved ned trykt pedal (kfr.punkt 13 under «Ettersyn».)

MERK: Påse at det er en viss dødgang på bremsene.

Lysbryter: På styret - 3 stillinger - Slukket, fjernlys, nærlys (regnet fra kjøreren). Kortslutningsknapp på siden av bryteren. 

Ovenstående servicedata er en kontrolliste for de ting som alltid må være i orden for at kjøringen skal skje under betryggende forhold. Utførelsen av service finner De beskrevet under «Ettersyn ».

Originaljustering er den beste under normale forhold. Bemerk derfor hvilken tennplugg, dyse, nålestilling som Deres moped er utstyrt med når den er ny.

                       Innholdsfortegnelse

Kjøring.  sid 10 

1. Kontroll før start 

Mopeden som De hor kjøpt, er allerede prøvekjørt og justert fra fabrikken. Før De starter bør De, imidlertid, kontrollere at brennstoff finnes på tanken, at smøreolje i riktig mengde er forsvarlig blandet i bensinen, at brennstoffkranen er åpen (denne skal være stengt ved lengre stans).

sid 11

2. Start av moped m/ håndgear

a) Ta mopeden ned fra stativet og ta så i styret med begge hender. De har da gasshåndtaket i høyre hånd og gearhåndtaket i venstre. Ved gearhåndtaket sitter også clutchgrepet.

b) Er motoren kald, vri gasshåndtaket helt forover og trykk ned startstiften på forgasseren. Vri deretter håndtaket litt tilbake til De kjenner motstand.

Er motoren varm, vri gasshåndtaket først helt bakover og deretter halvveis forover. Startstiften skal da stå helt oppe. Se også under «Justering av chocke» side 30.

c) Før pedalen rundt bakover med foten til den stopper i horisontal stilling (bremse-stillingen). Det er det samme enten De velger høyre eller venstre pedal. Ved kickstartarm, istedenfor vanlige pedaler, slå kickarmen ut og tråkk bakover.

d) Motoren skal stå i fri med clutchgrepet ute under start.

e) Tråkk pedalen forover og nedover. Skulle ikke motoren starte, før pedalen tilbake og tråkk ned igjen. Etter litt øvelse pleier motoren å starte med en gang. Ved kickstartorm tråkkes altså bakover.

f) Motoren går nu. Hvis motoren er kald er det bare å gi litt gass, men ikke så meget at startstiften løfter seg nevneverdig. La motoren bli litt varm før De begynner å kjøre. Gi så full gass et Øyeblikk så at startstiften løfter seg helt. Er motoren varm på forhånd, kan De kjøre med en gang.

sid 12

3. Igangsetting av mopeden   

a) Sjalt inn 1. gear ved at De holder clutchgrepet inne og vrir gearhåndtaket helt forover. Tallet 1 står da utenfor merket. Slipp clutchgrepet sakte ut samtidig som De gir gass ved å vri gasshåndtaket bakover. Motoren trekker da mopeden i gang. Rus ikke motoren unødvendig. Pass i stedet på at De gir tilstrekkelig gass i det øyeblikk De kjenner at clutchen «tar» og mopeden vil bevege seg. 

b) Sjalt inn 2. gear når De er kommet litt opp i hastighet, ved at De trekker clutchgrepet inn, samtidig som De minsker gassen og vrir gearhåndtaket bakover. Slipp clutchgrepet ut igjen, samtidig som De gir gass. Somme operasjon også for 3. gear når nødvendig hastighet er oppnådd. 

c) Nedgearing under fart gjøres ved at De trekker inn clutchgrepet, og vrir gearhåndtaket forover og slipper ut clutchgrepet igjen. I sin alminnelighet skjer nedgearingen på grunn av at farten har minsket, f. eks. i gatekryss eller bratte bakker. De må da geare ned for å beholde motorens normale turtall og ytelse og for å unngå «hakking». 

Dersom De vil geare ned under relativt stor fart, skal De ikke slå gassen helt av under innsjaltingen av 1. og 2. gear. 

4. Stopp

For å stoppe motoren benyttes kortslutningsbryteren, som sitter på styret. Det er ikke bra å stoppe motoren ved å tvinge den ned i turtall. Sett gearet i fri og stopp den som beskrevet ovenfor. 

sid 13

5. Gasspådrag

Når ønsket hastighet er nådd vil De merke at De kan vri gasshåndtaket litt forover og allikevel beholde den oppnådde hastighet. Gjør De dette, vil bensin spares. 

6. Kjøring i unnabakker

Ved kjøring i unnabakker uten gasspådrag vil motoren få lite smøring, fordi oljen tilføres motoren sammen med brenslet. Det er derfor viktig ved lange utforkjøringer å gi gass noen ganger, samtidig som De holder clutchgrepet inne et øyeblikk. 

7. Innkjøringstid

Noen bestemt innkjøringstid er ikke nødvendig, men De bør ikke kjøre med full gass over lange strekninger de første 600 km, og motoren bør aldri gå med for lavt omdreiningstall. Under disse 600 km er det best å bruke bensin/olje blanding i forholdet 20 : 1, som nevnt under kapitlet servicedata. 

Start av moped m/ fotgear 

a. Mopeden tas ned av stativet. På venstre hånd sitter på fotgearmodellene bare clutchgrepet. Gearpedalen sitter på motorens venstre side. Startstift og gasshåndtak har samme funksjonsmåte og er likt plasert sid 14 på hånd- og fotsjaltede mopeder. Motoren startes i fri og med clutchgrepet ute. Fri finnes ved å trykke gearpedalen nedover, slippe den og så trykke n e d o v e r igjen til den stopper. Vi har nå 1. gear. Ved å løfte pedalen ett hakk oppover kobles motoren i fri. Ved ytterligere å løfte ett hakk oppover fåes 2. gear, på somme måte videre fåes 3- og 4-gear. Alle gear er o p p o v e r , bortsett fra 1., og fåes ved å løfte gearpedalen. Merk: Slipp pedalen tilbake til nøytral stilling mellom hvert gear. Man får ikke mer enn ett gear om gangen. Se forøvrig oversiktsbilde nr. 5 og 6 «Gearanvisning», side 22 og 23. 

b. Start: Motoren startes i fri med clutchgrepet ute. Trykk stortstift ned, gi litt gass til startstiften begynner å bevege seg oppover, og trå kickstartarmen rolig men bestemt bakover. Ikke tramp eller hopp på kickarmen. Slipp kickarmen med foten og denne vil selv returnere til utgangsstilling for ny start. 

c. Igangsetting av mopeden: Etter motoren har gått litt på tomgang og fått temperatur trekkes clutchgrepet inn og gearpedalen trykkes ned og 1 gear koples inn. Slipp clutchgrepet rolig og gradvis ut og gi gass etter hvert som clutchen begynner å gripe. 

Når vi har kommet skikkelig i gang, sjalter vi til 2. gear ved på ny å trekke clutchgrepet inn og løfte gearpedalen oppover og så slippe clutchgrepet rolig ut igjen uten rykk. Gassen bør også minskes noe under selve sjalteoperasjonen ved å føre gasshåndtaket framover. Når clutchgrepet er kommet helt ut, gis mere gass ved å vri gasshåndtaket bakover. Samme operasjon også ved sjalting til 3. og 4. gear. 

d. Nedsjalting og stopp av mopeden: Ved nedsjalting av mopeden skal dette skje uten rykk og slag som kan skade motoren. Det anbefales at en viss nedbremsing skjer samtidig med nedsjaltingen. 

Clutchgrepet trekkes helt inn og gearpedalen trykkes nedover. Slipp clutchgrepet rolig ut samtidig som bremsen (fotbremsen) brukes forsiktig. Nedsjalting skal alltid skie til nærmestliggende gear, dette sparer motoren for unødige påkjenninger og slitasje. 

Motoren stoppes ved å trykke på kortslutningsknappen på blendingsbryteren. Se oversiktsbilde nr. 1. 

De øvrige punkter nevnt under moped med håndgear, gjelder også for fotgearmodellene. 

sid 15   

Renhold. 

Hold alltid mopeden ren for støv og skitt. Vedlikeholdet bestemmer levetiden. Lakkede og forkrommede deler beholder sin blanke overflate bedre når de holdes rene. 

Polering av lakk og forkromming med anerkjent polermiddel anbefales. 

Hold også motoren ren, skitt isolerer, og motoren får derfor lett for høy driiftstemperatur. Særlig er dette viktig med kjøleribbene på sylinder og topplokk. 

sid 16

Vinterkjøring.

Hvis mopeden brukes regelmessig i den kalde årstid må man følge data for vinterkjøring, såsom bruk av tynnere gearolje, plugg med mindre varmeverdi, tilsetting av Desolite i bensin/oljeblanding o.s.v. Dessuten bør moped oppbevares innendørs for å minske kondensdannelse og korrosjon. 

Starttips. 

For å sikre en rask start neste gang kan en med fordel like før motoren stanses, ruse denne opp, ca. 2/3 av max gasspådrag, og holde den der mens man med den andre hånd holder kortslutningsknappen inne helt til motoren har sluttet å rotere. Slipp så gasshåndtaket tilbake og steng bensinkranen. Motoren har nå fått en rikelig dosis brennstoff som ligger i sylinderen klar til neste start og vil lette denne. Dessuten hindrer dette at korrosjon oppstår hvis mopeden blir stående ubrukt i lengre tid. 

Vinterlagring. 

Hvis mopeden ikke skal brukes i den kalde årstid må en ta forholdsregler for riktig vinterlagring. Mopeden bør oppbevares i hus helst et sted hvor temperaturen er noenlunde konstant. Dessuten bør mopeden rengjøres skikkelig og alle blanke deler påsmøres et tynt lag vanlig vaselin. Motoren må også prepareres og det foregår på følgende måte: 

Start motoren. Ta vekk innsugsdemperen og la motoren ruse med 1/2 av max turtall. Med en oljekanne sprøytes ren mineralsk olje eller spesialolje for konservering (kfr. oljeselskapenes forskrifter) inn gjennom luftinntaket bak forgasseren til motoren kveles og stopper. Rør ikke startmekanisme eller andre ting som kan få motoren til å gå rundt etter dette. Steng bensinkranen og sett mopeden bort. Dette gir en effektiv beskyttelse for motoren og vil øke dens levetid. 

Når kjøringen skal begynne igjen, skrues tennpluggen og dyser i forgasseren ut og rengjøres skikkelig. La motoren gå rundt raskt noen ganger uten tennpluggen iskrudd. Åpne for bensinkronen og la litt bensin renne ut av dysehullet, ved å helle mopeden over på skrå, før dysen settes på plass. Dette sikrer en rask start. 

sid 17  Bilde 1. sid 18

Ettersyn. 

1) Oversiktsbilder:

Disse bilder vil gi moped-eieren nyttige tips om plasering av forskjellige komponenter som han vil støte på under de forskjellige punkter i boka. 

sid 22 Bilde 5.

2) Inspeksjoner 

Med hver Raufoss-Moped, følger et garanti- og servicekort. Dette må følges nøye forat mopeden skal få en riktig start i livet, samtidig som vi anbefaler at man for hver etterfølgende kjørte 2 500 km bruker servicekortet som utgangspunkt for stell og pass av mopeden. Dette vil gi lengst levetid og minst utgifter på mopeden. 

Vi gjengir nedenfor inspeksjonsforskriftene fra garantikortet. 

sid 23 Bilde 6.

Første service etter 300 km. 

1. Skruer og muttere trekkes til. (Glem ikke motor fester.)

2. Spill eller dødgang for clutcharmen kontrolleres, eventuelt justeres.

3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, eventuelt renses. Flottørkammerets skruer trekkes til.

4. Tennpluggen renses, eventuelt justeres.

5. Oljen i gearkassen skiftes.

6. Topplokkskruer trekkes til. (Foretas ved kald motor og trekkes i kryss.)

7. Tenning-justering og kontroll av tenningsanlegg. 

8. Kontroller, eventuelt juster for- og bakhjuls konuser. 

9. Prov, eventuelt juster for- og bakhjulsbremser. 

10. Kontroller, eventuelt stram kjedet. 

11. Smør og juster samtlige wiretrekk. Vær nøye med justering av gearwiren da De ellers risikerer å skade gearet. 

sid 24

Annen service etter 1 200 km. 

1-12 Nøyaktig som 1. gangs service.

13 Forgaffel kontrolleres. 

14 Juster og smør styrelager og plastforinger. 

15 Demonter topplokk og sylinder og rengjør kanalene for eventuell sot. 

16 Demonter ekshaustanlegget og gjør dette rent innvendig. - Dersom det er meget sot, kjører De antagelig ofte med chokespjellet lukket eller presser motoren ved lav hastighet. 

17 Kontroller forlys, baklys og horn. 

18 Smør bakgaffelopphenget, (smørenippel). 

Tredje service etter 2 500 km som ved 2. service. (punkt 1-18). 

NB! Ved spesielle og vanskelige kjøreforhold bør inspeksjonen foretas med kortere mellomrom, f. eks. hver 1 500 km. 

sid 25 

3) Rengjøring av luftfilter 

Et rent luftfilter øker motorens effekt, forlenger dens levetid og minsker bensinforbruket. 

Luftfiltret må derfor renses med jevne mellomrom alt etter hvor støvete veier De kjører på. En rimelig tid kan sies å være hver 1 000 km. 

Skru løs skruen på klembøylen, som holder innsugsdemperen. (Plast). Filtret tas ut, vaskes godt i bensin eller white spirit og blåses rent med pressluft hvis dette finnes på stedet. Filtret settes derpå inn med motorolje, la overflødig olje renne av filtret før dette monteres. Sett filtret inn somme vei som det ble tatt ut. Dette er meget viktig av hensyn til eventuell skitt som er blitt igjen etter rengjøring. Hvis filtret blir snudd, vil denne skitten bli sugd direkte inn i sylinderen og forårsake unødig slitasje. 

4) Justering av clutch og gear

Ved kjøring skal clutchen overføre all kraft fra motoren til bakhjulet uten sluring. Ved stans og gearskifting skal den oppheve denne forbindelsen fullstendig. Ved igangsetting av mopeden må clutchen utligne en betraktelig forskjell i omdreiningshastighet mellom motorens drivaksel og det utgående kjedehjul på motoren. 

Disse funksjoner blir alltid sikkert utført, hvis chlutchen blir riktig innstilt, og De i rett tid sørger for å etterjustere den minimale slitasje som blir på lamellene og korrigere «slakken» som vil oppstå i selve wiretrekket p.gr.o. strekk på wiren og sammenpressing av strømpen. 

sid 26

Justering foregår på følgende måte:

a) To wiretrekket av clutcharmen på motoren: høyre side. Kontroller at armen kan beveges 3-5 mm. Hvis dette er tilfelle må bare wiretrekket justeres. Hvis man allerede har skrudd ut justeringsskruen på håndtaket, kon niplen i andre enden av trekket løsnes og flyttes lenger inn på wiren. Stram wiren til et spillerom på 3-5 mm fås på håndtaket. Se bilde 7. Dette er den mest vanlige clutchjustering.

b) Hvis man finner at spillrommet på clutcharmen er mer enn 5 mm eller mindre enn 3 mm, må justering skje på selve motoren. Bakstykket av høyre motorblokk tas av, låsemutteren på justeringskruen løsnes:

Hvis spillrommet er for stort, skrues justeringsskruen innover til riktig spillrom fåes. Hvis motsatt, for lite spillrom, skrues justeringsskruen utover til riktig spillrom fåes. Se bilde 8.

NB. Husk å skrue låsmutteren godt til etter justeringen.

sid 27 Bilde 7. 

Gearjustering, håndsjaltede motorer 

Vær omhyggelig med at gearet er riktig justert. Dette er meget viktig, da feil her vil skape stor slitasje og unødige utgifter for eieren. 

Gearet justeres kun med motoren i gang. På motorens høyre side sitter gearanviseren. Denne har en rød strek, mens blokken har et rødt punkt. Når disse to står rett overfor hverandre er motoren frikoplet. Motoren startes i fri. Da skal gearanviseren stå fullstendig stille uten vibrasjon rett ovenfor det røde punkt. Slokking eller stramming av wiretrekket skjer med justeringsskruen på gearhandtaket. Her løsnes låsmutteren, hold fast i strøm 

sid 28  Bilde 8. 

pen med en hånd og skru på justeringsskruen med den andre. Se bilde 9. At strømpen holdes fast er meget viktig da denne ellers vil spennes som en fjær, og skape variasjoner i lengden på strømpen. Skru på justeringsskruen til gearanviseren står fullstendig stille, fri for vibrasjon. For å være helt på den sikre siden snu styret til høyre og venstre, også da skal gearanviseren stå stille. Husk å trekke låsmutteren til etter justeringen. Kontroller gearjusteringen ved gjentatte sjaltinger mens mopeden står på stativet. 

NB. Det er ikke selve wiren som beveger seg, bare strømpen. 

sid 29 Bilde 9. 

Fotsjaltede motorer trenger vanligvis ingen gearjustering. Hvis justering likevel trengs, må dette overlates til et av våre serviceverksteder. 

5) Justering av tomgang 

En rolig og langsom tomgang er en god attest både for motor og kjører. Dette oppnår en ved å justere tomgangskruen på forgasseren nøyaktig. Justeringen må bare skje når motoren er varm. Justeringen skjer kun ved justeringsskruen på forgasserens venstre side, ikke med wiretrekket. 

sid 30

Gasshandtaket står i lukket stilling, d.v.s. så langt framover som mulig. Skru inn tomgangskruen og stort motoren. Skru så ut tomgangskruen til motoren går rolig og med lavt omdreiningstall. Normalt kan vi si at skruen skal skrus 1 1/2 omdr. tilbake. 

6) Justering av chocke

Det er uhyre viktig at chocke-spjeldet er riktig justert. Deformert og feilaktig justert chocke-spjeld betyr startvansker, motortrøbbel og økt bensinforbruk. 

Justering skjer ved at wiretrekket strammes ved niplen på forgasserlokket. Se bilde 10. Låsmutteren løsnes og niplen skrus ut til startstiften går helt opp. Dette merkes ved et lite knepp idet låsfjæren i forgasserlokket griper fatt i nedre rille på startstiften. Påse også at stortstiften går helt ned, låsfjæren griper da fatt i øvre rille på stiften. 

Dersom dette enda ikke fungerer riktig må selve chocke-spjeldet undersøkes. Labben på spjeldet skal ha en svak bøyning nedover, ikke oppover, dette vil gjøre at spjeldet blir hengende ned. Ved montering påse at spjeldet hukes på startstiften først, og at nabben blir plasert riktig i sporet på gasstemplet. Se bilde 11. 

Den «motstand» som er omtalt på side 11 i pkt. 2b er at låsfjæren i forgasserlokket har grepet fatt i øvre rille på startstiften. 

Ved start av kald motor må altså ikke gis gass slik at startstiften beveger seg oppover forbi dette punkt, da chocken i så fall settes ut av funksjon. 

sid 31 Bilde 10. 

7) Kontroll av gearolje:

Bunnpluggen under motor skrus ut og oljen tappes. Dette gjøres ved varm motor. Oljen renner raskere ut hvis påfyllingspluggen skrus ut samtidig. Rød kontrollskrue på motorens høyre side skrus ut. (Se oversiktsbildene foran i boka). 3 dl (300 cm3) fylles i oljepåfyllingshullet Øverst på venstre motorblokk. (Ved tørr, overholt motor fylles 3.5 dl olje). 

Riktig oljenivå kontrolleres ved å påse at oljen renner ut av hullet for den røde kontrollskrue på høyre side av motoren. 

NB. Mopeden må stå rett og nede fra parkeringsstøtten. 

sid 32 Bilde 11. 

Oljen skiftes hver 2 500 km. Vær nøye med rensligheten ved oljeskift. Forurensninger i oljen vil bare skape motortrøbbel og unødige utgifter. Påse at riktig olje benyttes. Kfr. «Servicedata». 

8) Rengjøring av forgasser:

Forat motoren skal arbeide driftssikkert må forgasseren rengjøres hver 2 500 km. Forgasseren demonteres i enkeltdeler: Steng bensinkranen. sid 33 Ta vekk innsugsdemperen og fjern luftfiltret. Løs de to skiver som holder forgasserlokket. Loft dette opp hvorved chocke-spjeld, spjeldfjær, gasspjeld og dysenål følger med. La alt sammen henge i wiren. Løs de to skruer som holder forgasseren til sylinderen og ta denne ut. Skru løs flottørdekslet og ta ut flottøren. Skru løs hoveddysen og bunnskruen og fjern disse. Rengjør alle delene i bensin. Hoveddyse og nåledyse må ikke rengjøres med spisse eller harde gjenstander, f. eks. nål eller metalltråd, men blåses rene. 

Detaljene settes deretter sammen igjen. Ved montering av flottørdekslet må man være nøye med at pakningen på dekslet ligger ordentlig ellers vil forgasseren lekke. Glem heller ikke pakningen på bunnskruen og pakningen for forgasserlokket. 

Choke-spjeldet, spjeldfjær, gasspjeld og dysenål med låsfjær demonteres fra dekslet bare hvis noen av disse deler eller selve gasswiren skal byttes ut. 

Demonteringen skjer ved at wiren skyves ut av sporet i gasstemplet når spjeldfjæren presses sammen. 

Ved montering vær meget nøye med at låsfjæren kommer i foreskrevet hakk i dysenålen. Se «Tekniske data». 

Flyter forgasseren over, har det sannsynligvis lagt seg smuss i flottørnålventilen. Skru da av lokket over flottørkammeret og gjør rent ventilsetet med en en pensel eller lignende. Ved montering av forgasseren på sylinderen må en påse at det blir tett og at pakningen ikke er skadet. 

sid 34   Bilde 12. 

Kontroll av tennplugg: 

To vekk tennplugghetten og skru ut pluggen med en pluggpipe. Vask og bØrst denne ren i bensin, annet flytende rensemiddel anbefales ikke, da dette kan avleire skadelige stoffer på elektroden i pluggen. Helst bør tennpluggen sandblåses. Dette får De utført på de fleste større bensinstasjoner. 

Etter rengjøring kontrolleres og eventuelt justeres elektrodeovstanden. Denne skal være fra 0.5-0.7 mm. Det riktigste mål vil da være 0.6 mm. Dette kontrolleres ved bruk av en «blad-føler». Se bilde 12. For stor eller liten avstand justeres ved å bøye på sideelektroden, man må aldri bøye eller slå på midtelektroden. Ved justering av tennplugger bør verktøy for elektrodejustering benyttes. 

Vær omhyggelig med elektrodeavstanden. For stor avstand mellom elektrodene vil overbelaste tennspolen, (coilen), denne vil bli for varm og kortslutte. For liten avstand vil gi for «kort» gnist, dårlig forbrenning og mindre trekkraft.

sid 35

10. Kontroll av tenningsanlegget: 

Riktig avstand mellom stiftene på avbryterkontakten og et riktig tenningstidspunkt er av avgjørende betydning for motorens ydelse, driftssikkerhet og for bensinforbruket. Derfor er det meget viktig at disse ting kontrolleres til de foreskrevne tider, nemlig etter 300 km, 1 200 km og 2 500 km, og deretter med 2 500 km mellomrom. Se pkt. 2: Inspeksjoner og Service. Hvis en ikke er spesielt «moped-minded», bør dette kontrollog justeringsarbeide overlates til et av våre serviceverksteder. 

Vi tar likevel med en kort beskrivelse av tenningsjustering. 

Stilling av stiftåpning: 

Tennstiftene reguleres ved å løsne på festeskruen for disse. Reguleringen skjer ved å skrue på reguleringsskruen (eksentrisk), eller ved å forskyve kontaktplaten ved hjelp av sporet på denne. Avstanden settes til 0.3-0.4 mm og denne måles 

sid 36-37

med « føler etterat kontaktflatene er renset og eventuelt etterslipt. Føleren skal gå lett under målingen, d.v.s. 0.4 mm skal ikke gå, mens 0.3 mm skal gå lett, dog med en viss berøring med flatene. 

Måling av «tennpunktet»: 

Et målur skrus inn i topplokket. Magnethjulet har en pil og hjulet dreies i pilens retning til måleurets viser begynner å gå tilbake (motsatt vei av hva viseren først gikk når dreiningen av magnethjulet begynte). Stemplet er nå på topp (Øvre dødpunkt). Magnethjulet dreies nå tilbake, mot pilretningen, til stemplet befinner seg på det foreskrevne mm-tall for Øvre dødpunkt. Denne stempelstillingen benevner vi «tennpunktet. I dette tilfelle er dette 1.8 mm før øvre dødpunkt. Merk 1 omdr. av viseren på måleuret tilsvarer 1 mm stempelvei for våre 3 og 4 gear motorer. I denne stilling skal stiftene begynne å åpne. For å vite om stiftene åpner, når stemplet står i tennpunktet, benyttes en kontrollampe. Den ene kabel på kontrolllampen forbindes med motorgods, den andre til motorens svarte kabel, (kortslutningskabel). Når lampen lyser svakt er stiftene åpne, når lampen lyser for fullt er de lukket. Tenning finner sted, d.v.s. at tenningstidspunktet er nøyaktig i det øyeblikk tennstiftene begynner å åpne og stemplet skal da stå på «tennpunktet». Koblingskjema for kontroll-lampen finnes bakerst i boka. 

I det tilfelle at tennpunktet ikke er riktig går en fram på følgende måte: 

De 2 skruer som holder grunnplaten løsnes. Senere (lav) tenning fåes ved å dreie grunnplaten med - og tidligere (høy) tenning fåes ved å dreie grunnplaten mot rotasjnnsretningen på magnethjulet. (Pilen, innstemplet på magnethjulet, angir rotasjonsretningen). Etter å ha funnet tenningstidspunktet festes grunnplaten igjen. Merk: En må etter denne justering alltid passe på å ha riktig avstand mellom tennstiftene. For liten avstand bevirker sen tenning, for stor avstand, for tidlig tenning. 

11) Rengjøring av eksosanlegg:

En totakters ydelse og brennstoff-forbruk avhenger også i høy grad av trykkforholdene i eksosanlegget. Med trykkforhold menes den mulighet forbrenningsgassen har til å strømme ut og gi plass til ny frisk blanding. Hvis denne gjennomstrømning er for dårlig vil motoren tape effekt, dessuten er det direkte skadelig for motoren. Denne blir utsatt for unormale belastninger i form av høy temperatur og større slitasje. Lengre tids kjøring med delvis tett eksosanlegg vil bety utslitt sylinder og veivparti. Vær derfor meget omhyggelig med kontrollen av eksosanlegget. Dette bør kontrolleres hver 2 500 km, men tidsintervallet avhenger i høy grad av kjøremåten. Man kan av den grunn 

sid 38

ikke angi noen bestemt kjørt distanse for kontrollen. Faktorer som gir hurtig tilstoppet eksosanlegg er: Feil justert chocke-spjeld, dette stenger for lufttilførselen og blandingen blir for fet. Pressing på for høyt gear (3. og 4. gear) i motbakker, slik at motoren arbeider med for lavt turtall. 

Når eksosanlegget skal renses skrus hele anlegget av mopeden. Kappe og innmat tas av eksospotten. Midt inne i potten finnes et fastsveiset spjeld, forsynt med huller. Disse hullene stakes opp med en stang eller lignende. Se bilde 13. Rens hullene godt. Den løse innsats og kappe skrapes ren, etterpå skylles alle delene i parafin eller whitespirit. 

Røret skrapes rent med en skrape og skylles etterpå i parafin eller whitespirit. Vær også oppmerksom på åpningen og selve bøyen på røret.

Eksoskanalen i sylinderen bør også rengjøres. Her må utvises den største forsiktighet for ikke å skade sylinderveggen, stemplet og stempelfjærene. Skrap kanalene forsiktig med en kniv eller lignende. Pass på at ikke glødeskall og sotpartikler kommer inn i sylinderen. 

sid 39 Bilde 13. 

12) Kontroll og smøring av wiretrekk:

For at mopedens betjeningsorgan skal fungere tilfredsstillende, må disse smøres og kontrolleres med jevne mellomrom. Se pkt. I «Inspeksjoner». Wiretrekkene er forsynt med smørenipler, disse er beregnet for olje ikke for fett. Fjern lokket over selve nippelen og drypp olje ned i hullet. Geværolje er et bra smøremiddel. Man drypper på så mye olje at denne renner ut i enden av wiren. I forbindelse med smøring av trekkene bør en også foreta kontroll av disse. Vi tenker ikke da på selve justeringene, men på om wirene fungerer riktig, løper lett, 

sid 40

at ikke selve wiren har fliset seg opp, at niplene sitter fast og at wirene er riktig plasert. Selve plaseringen er viktig, særlig for gearwiren, en feilaktig plasering av denne hindrer funksjonen. Dette kan skade gearet. 

NB. Husk å feste lokket på smøreniplen etter smøring av wiretrekket. Ellers vil vann og skitt trenge inn og gjøre wiren treg. 

13) Kontroll og justering av kjede:

Kjedets levetid avhenger av hvordan vedlikeholdet blir utført. Smuss, skitt og feil stramming ødelegger hurtig selv det beste kjede. En enkel kontroll hver 1 000 km vil øke kjedets levetid betraktelig. 

Ta ut gummiproppen på kjedekassen og kontroller «slakken» på kjedet. Dette bør ikke være strammere enn at det kan beveges 1-1 1/2 cm. Se bilde 14. Er kjedet tørt skal det smøres, helst med spesielt kjedefett. Hvis kjedet er skittent bør en ta det av kjedehjulene, vaske det godt i bensin og deretter sette det inn med fett. (Kjedefett). Tørk av overflødig fett. 

Husk ved montering av kjedet at låsfjæren i kjedelåsen skal sitte med den lukkede enden med bevegelsesretning på kjedet. 

sid 41 Bilde 14. 

14) Kontroll og justering av bremser:

Effektive bremser er noe enhver mopedist bør ha interesse av. Bremsene må nøye kontrolleres og eventuelt justeres. Vær omhyggelig med dette. En kontroll på bremseeffekten bør foretas før hver kjøretur. 

Nødvendigheten av å justere bremsene merkes først og fremst på dødgangen på bremsepedal og bremsegrep. Normalt bør ikke dødgangen være større enn 1-2 mm for forbremsen. Stor dødgang justeres ved justeringskruen ved navet, mens finjustering foretas med justeringskrue på bremsehåndtaket. Husk å trekke låsmutterne til etter justering. 

sid 42

Bakbremsen justeres med riflet mutter bakerst på bremsestangen. Se bilde 15. Bakbremsen bør være så stram at bremsepedalen har en helling oppover i forkant. Merk: For modeller med kick-start! håndsjalt må man passe på at øvre arm på bremsepedalen ikke støter sammen med braketten for gearwiren. Klaringen mellom disse to bør ved vedtrykket pedal ikke være under 10 mm. 

Se bilde 16.

Felles for alle modeller med fotbrems er at bremsen ikke må være så stram, at det ikke finnes dØdgang. Ved fjæring opp og ned blir bakbremsen strammet litt og man kan risikere at bremsen ligger på. 

Bilde 15.

sid 43

Bilde 16. 

15) Kontroll og montering av startmekanisme:

Ved forskjellige kontroller og justeringer blir det ofte nødvendig å ta av magnetdekslet. Det er i forbindelse med dette en del ting en bør merke seg. 

1) Demontering. Bolten eller skruen for gearpedalen tas av og gearpedalen med skiver trekkes av sjalteakselen. 

Skruen på klemmuffen bare løsnes skrus ikke helt ut. 

De to dekselskruene skrus ut og dekslet kan tas av motoren. Pass på kickstartormen, denne er 

sid 44

spent med en fjær, og kan ved demontering slå ganske kraftig tilbake. 

Videre demontering av startmekanismen foregår ved å fjerne låsringen på innsiden i lokket og ta av dekklokket. Her bør det finnes fett slik at klemmuffens og fjærens bevegelse skjer lett og uanstrengt. Se bilde 17. 

2) Montering. Skyv lokket halvt innpå kickakslen og drei kickstartarmen 360° bokover. Se bilde 18. Låssplinten i klemmuffen skal da stå over ett med det utfreste spor på akselen og dekslet kan skyves på plass. Kickstartarmen er nå spent. Klemskruen trekkes til, men ikke for hardt. Se bilde 19. Dekselskruen settes på plass og gearpedalen monteres. Husk: Glem ikke justeringsskivene på innsiden av gearpedalen, ellers oppstår oljelekkasje. 

Bilde 17.

sid 45

Bilde 18. 

1. Motoren starter ikke. 

Grunn: 

Intet brennstoff i tanken. 

Brennstoffkranen ikke åpen. 

Lufthullet i tanklokket tilstoppet. 

Brennstoffiltret i tanken er tett. 

Flottørnålen har hengt seg opp. 

Tilstoppet dyse. 

Startstiften ikke brukt ved kold motor. 

Tilsmusset tennplugg, for stor elektrodeavstand. 

Løs eller defekt tennkabel. 

Kortslutning i avbrytersystemet. 

sid 48-49

Stiftene på avbryterkontakten smussige eller brente.

2. Motoren starter, men stopper etter kort tid.

Grunn:

Forgasseren tom. 

Brennstoffkran ikke åpnet.

3. Motoren starter, men stopper når man gir gass.

Grunn:

Motoren ennå for kald.

4. Motoren starter, men «skyter» i forgasseren når man gir gass.

Grunn:

Motoren ennå for kold.

Tilstoppet dyse.

Tilstoppet brennstoffledning.

Utett innsugningsrør.

Tennpunktet for sent.

Defekt tennspole eller kondensator.

5. Motoren arbeider uregelmessig.

Grunn:

Luftfilter eller brennstoffledning delvis tilstoppet. 

Feil stilling av dysenålen i gasspjeld. 

Tennpluggen smussig eller brent. 

Feil tenning. 

Overslag i tennkabel. 

Smuss i forgasseren. 

Kabelskoen løs på tennpluggen.

6. Motoren banker. 

Grunn: 

For tidlig tenning.

Glødetenning på grunn av sot eller forkoksninger på stempeltoppen. 

Tennpluggen har feil varmeverdi.

Dårlig bensin (alkoholtilsetninger er skadelig).