Back to Norwegian moped's.                 
 Teknikk for Alle    ^ back to Norway main.
- - - - - - - - - - - - -

Mainpage of

Norge.

 

 

Norwegian links.

● Advertisements guide.

 

 

Påhengsmotorer.

Norlett motorplenklippere.

Lappesaker, Jonas Øglænd.

VIKING A/S Askim Gummivarefabrik.

 

Sett på Ekebergmarkedet.

● Mopeden, årets slager.

Kronblom kjør moped.

Jeg tar mopeden.

Håndbok Sachs 50/4.

[41-60] DBS sykkler.

[1949] Vi besøker en stor norsk sykkelfabrikk.

[1949] Øglænd history, article bicycle factory.

Teknikk for Alle. Norsk vidundercykkel.

 

 01  
 

 

På forsiden ser vi frk. Unni Wickstrøm på sin Kellox-Vicky moped i skjønne omgivelser. Frk. Wickstrøm er en av de mange som har tatt mopeden i bruk til arbeid og turer.

 

 

 

 

TFA - Teknik Før Alle nr. 8, 1955.

 

POPULÆRTEKNISK

TIDSSKRIFT

10. årgang

 

Utgiver:

Ernst G. Mortensens Forlag.

Øvre Vollgt. 13, Oslo.

Tlf. 42 71 90

Redaktør:

Hans Pettersen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

AV INNHOLDET:

Norges fyrvesen 300 år.

Når lynet blinker.

Mopeden - årets slager.

Bare 384 000 km til paradiset?

Hvordan ser månens bakside ut?

TFA prøvekjører Borgward Isabella.

Skipet som bare vil rulle 2 1/2 grad.

Fare på 1 200 meters dyp . . .

Universets gåter.

Fly-nytt.

Det gjør vi selv.

TFA-klubben, TFA-silhuetten, teknisk nytt, føljetong,

tegneserie, radio for nybegynnere m. m.

 
 02  03    
 

MOPED pictures of

Kellox-Vicky

Victoria Vicky.

Zündapp Combinette.

Zündapp Meister.

Cucciolo.

Tempo-Lett

NSU Quickly

Monark

Stafette

 

 

On the market EKEBERG (Oslo) comes

good friend veteran cycling

enthusiast Jan Brisum and asks:

Do you have this magazine? BINGO.

Thanks Jan.

   
 

 

 

Victoria Vicky.

 

Zündapp Combinette

 

 
  04    05    06    
 
 

 

Zündapp Meister

 

Cucciolo

 

Tempo-Lett

 

 
 07   08   09       
 
 

 

NSU Quickly

 

Monark

 

Stafette

 

10     
 1955.  Kellox-Vicky moped
 
 
 
 20
 1955.  Victoria Vicky.
 
 
 
30
 1955.  Zündapp Combinette. Tyska modeller 1954-55.
 
 
 
 
 
 40
 1955.  Zündapp Meister. Tysk mod. Meister Werke, Erhard Doppelt, Bielefeld.
 
 
 
50   
 1955.  Cucciolo (Ducati.) Kaare Eikenes ->
 
 
 
60
 1955.  Tempo-Lett
 
 
 
70
 1955.  NSU Quickly. Tysk moped politi.
 
 
 
80
 1955.  Monark. Svensk mod. 1955.  [Moped modellene 1957.]
 
 
 
90
 1955.  Stafette. Dansk B.F.C. mod.
 
 
 
 

 

 

MOPEDEN - ÅRETS SLAGER

 

I de siste årene har det kommet et

nytt kjørety på veiene, naturligvis

først i utlandet, men i det siste også

i Norge.

Det begynte med en alminnelig trå-

sykkel som ble påmontert en liten

motor, det var den såkalte knallert.

Men de siste utgaver som er laget

likner atskillig mer på en lettvekts

motorsykkel, og vi mener at det

her er riktigst å bruke betegnelsen

moped.

I denne artikkelen vil vår medarbeider

gjennomgå noen av de mopedene vi

kan få kjøpt her i landet.

 

 

 

Ordet moped vil vel muligens virke

fremmed på mange, og en vil uvilkår-

lig spørre hva det er for noe? Moped

er også et nytt ord som er føyet til

det norske språk for kort tid siden og

betegner en «spesialbygd sykkel for

motor». Selve ordet er en sammen-

draging av «motorisert velociped» -

og dette ord ble vinner av en premie-

konkurranse i Sverige for et par år

siden, hvor en søkte et nytt ord på

det nye fremkomstmiddelet. Moped er

nå i ferd med å bli et internasjonalt

ord idet det har dukket opp også i an-

dre lands språk.

 

Sykkelmotorer til å sette på sykler

er ikke noe nytt fenomen, for de før-

ste motorer så dagens lys for mange

år siden - og det var i grunnen en

ganske stor bruksartikkel også etter

forrige verdenskrig. Det var en rekke

fabrikker i Europa som den gang pro-

duserte sykkelmotorer i stor skala.

Motorene ble levert med kjedetrekk -

med rulledrift og også med remtrekk

på enten bakhjul eller forhjul - eller

også ganske enkelt i for- og bak-nav.

 

Akkurat som vi har sett motorene bli

plasert nå i den senere tid. Motorene

var dog ikke på langt nær fullkomne

og de tapte etter noen år terreng igjen

- og ble stadig sjeldnere å se på

veiene.

 

Etter siste krig var det rundt om i

Europa en skrikende mangel på

kjøretøyer - og de som fantes var

dyre. Det gjaldt å fremstille et billig

fremkomstmiddel som kunne bli alle-

mannseie. De gamle sykkelmotorene

dudde ikke lenger - teknikken hadde

jo også i løpet av de ca. 25 år siden

disse motorer så dagens lys utviklet

seg ganske kraftig. Nye legeringer var

fremkommet, og det gjorde det mulig

å få motorene lettere og kraftigere.

Flere av disse sykkelmotorer kom og-

så hit til landet og ble kalt for

«knallerter». Dette ord er et produkt

av det danske folkevidd - og moto-

rene knallet egentlig ikke så forskrek-

kelig. Italia hadde en berømt knallert

som het «Mosquito», Tyskland hadde

«Victoria» og « JLO», fra Danmark

fikk vi «BFC». Fra 1947 og fram til

ca. 1952 så nesten 100 sykkelmotor-

fabrikker dagens lys - men mange av

disse er forlengst innstillet da de ikke

kunne følge med i konkurransen -

enten prismessig eller kvalitativt.

 

Her i Norge ble det også fremstillet

knallerter på lisens fra utenlandske

fabrikker, men produksjonen stoppet

opp etter hvert av forskjellige grun-

ner. Bl. a. var importen av nødven-

dige deler som magneter og forgassere

etc. så knapp at de motorene en kunne

fremstille ble for dyre, seriene var

for små.

 

Imidlertid var ikke alltid knaller-

tene helt ideelle - en tråsykkel egnet

seg ikke som motorisert kjøretøy. Der-

til er de for høye og ubekvemme og

etter hvert så den egentlige «mope-

den» dagens lys. Hjulene ble litt min-

dre og med større gummidimensjoner,

sadler som var bedre avfjæret og

hadde en makelig kjørestilling. Mo-

torene ble hensiktsmessig innebygd i

rammen. Det ble spesielle lyskastere

med større reflektorer og samtidig ble

magneten i motoren forsynt med større

lysspoler som ga sterkere lys. Gaflene

foran ble avfjæret - og det siste på

dette område er at også bakhjulene

blir teleskopavfjæret. Bremsene er

blitt bedre. Motorene blir også utvik-

let videre stadig - og det går ikke

lang tid mellom hver gang nye fines-

ser vises fram. De aller fleste moto-

rene har nå to gear og frigear, og de

fleste hovedveier kan forseres uten at

pedalene tas i bruk.

Mopeden er med andre ord blitt et lite

kjøretøy, som det står all mulig respekt

av - og enkelte av mopedene er nå faktisk

like sterke som en lettvekts motorsykkel

(100 cc) var rett før krigen. Som eksempel

kan nevnes at «Victoria» leverer motorer

med effekt på 2,25 HK og vanlig for en

førkrigslettvekter var 2,5 HK! En finner

dog at pedalene fortsatt er fast utstyr for

mopedene - og dette er i grunnen en ting

som særpreger mopeden. Motorene på

mopeden ligger vanligvis i hva en kaller

50 cc-klassen - og pedalene benyt-

tes til å trå motoren i gang - til

bremsing - og også til hjelp i ekstra

bratte kneiker.

 

Mopeden er i mange land allerede

blitt en allemannseie - idet prisen

for dette moderne kjøretøy ligger i en

slik klasse at alle som har fast arbeid

kan skaffe seg mopeden. Dette er all-

erede et faktum i Danmark, Sverige,

Tyskland, Belgia, Holland, Frankrike

og Italia m. fl. Motorsykkelfabrikan-

tene har kastet seg over fremstillingen

av mopedene - og det er helt impo-

nerende tall som hver måned ser da-

gens lys i de forskjellige land. 175 000

mopeder ble registrert i Sverige i

1953. Det er nå i bruk over 400 000

stk. som er et imponerende tall når en

tenker på de ca. 2 000 som var regi-

strert i Norge innen utgangen av 1954.

 

Vi begynner beskrivelsen med en

norsk fabrikant - som lager mope-

den Tempo-Lett. Det er en robust syk-

kel bygd av heltrukne stålrør som er

elektrisk sveiset, og har fjærende for-

gaffel. Bremsene er trommelbremser

både foran og bak. Forhjulsbremsen

betjenes fra styret, mens bakhjuls-

bremsen betjenes fra pedalen. Moto-

ren er en 50 cc Sachs-motor med en

toppytelse på 1,25 HK ved 4100 om-

dr./min. Gearboksen er innebygd i

motoren og har to gear som gir ut-

vekslingsforholdene: Første gear -

2,89:1 og annet gear - 1,7:1. Clutchen

er toplatet lamellclutch. Sykkelens to-

tale vekt er 38 kg, altså en forholdsvis

lett, men samtidig kraftig moped som

en kan være bekjent av både å eie og

kjøre.

 

Så går vi over til en moped fra «syk-

kellandet» i sør, broderlandet Dan-

mark. BFC-fabrikkens Stafette er en

meget kraftig moped. Den har bl. a.

teleskopgaffel med hydraulisk støt-

demper, og motoren utvikler 2,1 HK

ved 4 156 omdr./min. Stafette har og-

så to gear, og vekten er den samme

som for Tempo-Lett. Denne sykkelen

bygges også på lisens i Norge, under

navnet Stafett.

 

Vi beveger oss videre sørover til

Tyskland, som vel er den nasjon som

i øyeblikket produserer flest mopeder.

Her er etterspørselen etter mopeder

så stor at selv de store motorsykkel-

fabrikkene som Zündapp og NSU har

tatt opp produksjonen av dette popu-

lære og morsomme kjøretøyet. Zün-

dapp har til og med to modeller, Mei-

ster og Combinette, og de produserer

rundt regnet 15 000 mopeder i måne-

den. Det er jo litt av et tall, det får

vi si.