|
Instruksjonsbok för GRESVIG Mopeden med HMW motor. |
|
 |
|
Mopeden sammensatt av
|
Gresvig bicycle factory at Alnabru in Oslo produced their own moped with a HMW engine. The prototype where shown at Aksel Gresvigs eightieth birthday 16-08-1956. C.a 2000 mopeds of this model were produced.
|
|
Forord 1957 vil for alvor bringe oss inn i «Mopedalderen», og det er en naturlig utvikling at vi ved siden av vår omfattende sykkelproduksjon - gjennom mer enn 50 år - har tatt opp fabrikasjon av mopeder. «GRESVIG-MOPEDEN» er bygget ved vår moderne fabrikk, og intet er blitt spart for å oppnå et førsteklasses resultat - en riktig moped avpasset etter norske forhold - ROBUST, KRAFTIG og VAKRE LINJER. Heller ikke i dette tilfelle er det spart på kvalitet eller andres og våre egne erfaringer. « GRESVIG-MOPEDEN» er bygget med den meget anerkjente HMW-motor. Som et ledd i vår service til hver enkelt «GRESVIGMOPED» -eier har vi latt utarbeide nærværende håndbok, som foruten å være en instruksjonsbok om hvorledes De bør forholde Dem både under start og kjøring, vedlikehold og reparasjon, også inneholder en fullstendig reservedelsliste for motoren, med henvisninger til plansjer for hver motordel. Til slutt gir vi Dem et godt råd: Gi Dem god tid til å studere og lese håndboken. Denne vil gi Dem nøye kjennskap til Deres «GRESVIGMOPED », og vil utvikle glede under kjøringen. GOD TUR - OG LYKKE TIL! MED « GRESVIG-MOPED» Hilsen GRESVIG Innehold <-®----------> Inneholdsfortegnelse: Garantibestemmelser. Bruksanvisning. Starting. Tekniske data. Betjening av motoren. Vedlikehold. Smøring. Funksjoneringsfeil. |
|
Bruksanvisning og reservdels kataloq for HMW 50 N.
HMW 50 N - motoren er en luftavkjølt, ensylindret 2-taktsmotor.
HMW 50 N-motorens arbeidsmåte som 2-takter garanterer ikke bare for driftssikkerheten, som for øvrig kjennetegner alle HMW motorer, men også for et så enkelt vedlikehold som mulig.
|
Motorhuset med sin vakre form og sine glatte flater omslutter såvel motoren som clutchen og gearsystemet og også kranken med starter- og bremsemekanismen. Alle motordeler er laget av det beste materiale, de fleste bevegelige deler er lagret på kuler eller ruller. På denne måte oppnår man at alle motorens bevegelige deler løper lett, slik at friksjonen bare «stjeler» ganske liten motorkraft. Gearsystemet, clutchen, kranksystemet og bremsemekanismen løper i oljebad. På veivakseln sitter en 6V/17W swinghjulsmagneten som leverer den nødvendige energi til en kraftig gnist for et stort turtallsområde og til en tilstrekkelig styrke for lyskasteren (15W).
Forgasseren (12 mm boring) er festet på en innsugningsstuss som er forbundet med sylinderen. På forgasseren er der en liten innsprøytningspumpe som blir satt i funksjon ved hjelp av en slags tipper og på den måten sprøyter inn drivstoff i innsugningskanalen. Denne forgasser er konstruert slik at man kan få den fineste regulering av drivstofftilførselen ved å dreie forgasserfilteret. Når filteret (fig. 6) dreies til høyre i retning AVVto, får motoren «fetere» blanding drivstoff/luft. Dreier man filteret i retning marcia, får motoren sin normale drivstoffblanding. Motoren trenger en fetere blanding når den skal startes kald eller ved kjøring oppover bakke når trekkraften er mindre enn vanlig, event. også i den kalde årstid når det viser seg at motoren selv ved full gass ikke gir den vanlige ytelse.
Dekompresjonsventilen blåser ikke ut i det fri, men ut i ekshaustanlegget gjennom et hull i topplokket og sylinderen. På den måten blir ikke topplokket tilsølet av olje, som ellers er tilfellet.
Bakhjulsbremsen blir som på en vanlig sykkel betjent ved ganske enkelt å trå pedalen bakover. Da også baknavet er et trommelbremsnav, i motsetning til vanlig sykkel som har frihjulsbrems, blir bremsevirkningen ulike meget større og dermed også bremsesikkerheten.
|
|
Gearingen foregår ved hjelp av et gearhåndtak på styrets venstre side. En feilaktig gearing som eventuelt kunne skade tannhjulene, kan her ikke forekomme. Gearhåndtaket kan nemlig først brukes når clutch-hendelen blir klemt inn.
Omkoblingssjalter for pedalbruk (se fig. 2 nr. 2). Denne anordning, som bare HMW motoren har, gjør det mulig å sjalte ut alle bremsende deler i motoren når det f. eks. på grunn av drivstoffmangel eller annen årsak er ønskelig å trå mopeden som en vanlig sykkel. Dette gjøres slik: Gearhåndtaket stilles i fri. Sjaltearmen trekkes bakover fra normalstillingen (M). DET ER 2 TRINN BAKOVER. I trinn 1 kan pedalene fritt beveges rundt og stilles i passende stilling for kickstart. Trinn 2 er for vanlig pedalbruk. Hvis sjaltearmen bare beveger seg ett trinn bakover, MÅ DE IKKE BRUKE MAKT Prp SJALTEREN. TRYKK SJALTEREN BAKOVER SAMTIDIG SOM DE GJØR EN BEVEGELSE FOROVER ELLER BAKOVER MED MOPEDEN. (Drevene kommer da i riktig stilling, og sjalteren går lett inn i trinn 2.)
Altså: Gearet i «fri» - sjaltearmen i trinn 2. Når kickstarteren skal brukes, må sjaltearmen føres forover igjen til normalstillingen (M). Hvis det ikke går lett å få sjalteren over fra trinn 1 til normalstillingen, så GJØR EN LITEN BEVEGELSE MED PEDALENE SAMTIDIG SOM DE TRYKKER SJALTEREN FREMOVER.
|
1. Mopeden stilles som en motorsykkel med begge hjul på bakken, gearet settes i fri, dekompresjonshendelen trykkes inn et øyeblikk, og motoren starter etter at pedalen er tråkket kraftig ned og dekompresjonshendelen sloppet. 2. Mopeden stilles på støtten, og ved å trå ned pedalen vil motoren starte. 3. Mopeden kan trås i gang som en vanlig sykkel, 2. gear sjaltes inn, dekompresjonshendelen trykkes et øyeblikk inn, slippes, og motoren starter. Den startmetode som er nevnt under pkt. 1, er den enkleste og absolutt greieste.
Stigeevne. Hvor forholdet mellom antall tenner på motorens utgående drivkrans og tannhjulet på baknavet er 1:2 10 % stigning med en hastighet på 21 km pr. time i 2. gear. 23 % stigning med en hastighet på 10 km pr. time i 1. gear. I LØPET AV FÅ MINUTTER KAN MOPEDENS STIGEEVNE ØKES BETRAKTELIG ved å skifte motorens utgående drivkrans (se plansje 3 fig. 36 a, b, c, d) til færre tenner. Likeledes kan stigeevnen økes både i 1. og 2. gear ved at man hjelper til å trå med pedalene. Dette kan gjøres både når sjaltearmen står i normalstilling (M) og i trinn 2, men det er følgende forskjell på disse 2 stillinger: |
|
I normalstillingen vil tråutvekslingen være mindre når man kjører i 1. gear enn i 2. gear. I trinn 2 derimot blir ikke tråutvekslingen mindre om man kjører i 1. gear. DE ØKER DERFOR MOPEDENS STIGEEVNE MEST I 1. GEAR VED Å LA SJALTEARMEN STA I NORMALSTILLINGEN.
I motsetning til de fleste mopeder har HMW-mopeden tråutveksling som er nøyaktig avstemt til motorens maksimale dreiemoment - det vil i praksis si at De kan kjøre selv de bratteste kneiker med tung bagasje ved å trå pedalene rundt med NORMAL HASTIGHET. Fordelen med HMW's tråutveksling vil De også ha når De trår mopeden som vanlig sykkel.
Kjøling.
Sylinderen og topplokket har store kjøleribber slik at motoren får tilstrekkelig kjøling selv ved minste kjøre hastighet.
|
Motor: HMW-2takts-ensylindret med tverr-spyling. Dekompresjonsventden er ført inn i ekshaustsystemet for å unngå larm. Boring: 38 min Slaglengde: -14 min Sylindervolum: 49.9 ccm Kompresjonsforhold: 1 : 6.5 Ytelse: 2.2 HK v/6100 o/min. Literytelse: 44 HK Smormg: Blanding olje/bensin i forholdet 1 : 25. Gearsystemet smøres ved påfylling av olje i gearhuset. Elektrisk anlegg: Vekselstrøms svinghjulsmagnet 6V/17W. Forgasser: Dell'Orto flottørforgasser m/12 mm boring. Norm. brennstofforbruk: 1.4 1 pr. 100 km. Gear: 2 gear m/2-skivet korklamellclutch som løper i oljebad. Kraftoverføring: fra motor til gearsystem: kjede som løper i oljebad. fra gearsystem til bakhjul: forsterket kjede 1/2 x 3/16".
|
|
Enhver motor blir prøvekjørt i fabrikken. En behøver derfor bare å kontrollere at gearboksen er fylt med olje. Når oljekontrollskruen (fig. 6) på høyre side blir skrudd litt ut, skal der flyte olje ut av kontrollåpningen. Etterfylling er bare nødvendig når det ikke lenger renner olje ut av kontrollåpningen. (Se under Vedlikehold.)
Drivstoff:
Bensin/olje-blanding 25 : 1. Dette tilsvarer 40 ccm olje : 1 1 bensin. Såvel sommer som vinter brukes motorolje SAE 50!
Drivstoffet må for påfylling blandes godt, ellers kan man risikere skade på motoren. Inneholdsfortegnelse.
Fig. 5 1. Clutchhendel. 4. Bremsehendel. 2. Gearhåndtak. 5. Dekompresjonshendel. 3. Lysbryter. 6. Gasshåndtak.
|
Betjeningshåndtak 1. Gasshåndtak: Ved å dreie håndtaket mot kjøreren - åpnes for gassen. Ved riktig innstilling skal motoren gå på tomgang når gassen er stengt. Gasshåndtaket må kunne trekke gasswiren minst 12 mm. 2. Gearhåndtak: Gearhåndtaket har 3 innstillinger: 1. gear, fri, 2. gear. Clutchhendelen må kunne trekke clutchwiren minst 15 mm, og gearwiren må kunne trekkes minst 2 x 8 mm. 3. Bremsehendel: Betjener forhjulsbremsen. 4. Dekompresjonshendel: Denne sitter på høyre del av styret og tjener til lettvint start og stans av motoren. (Wiren må kunne trekkes 5 mm.) 5. Bensinkran med innstilling for reservedrivstoff på tanken. (Fig. 7.) Ved stilling nedover: lukket. Ved stilling til høyre: reserve (R). Ved stilling til venstre: åpen (A) 6. Tipper på flottørhuset i forgasseren kombinert med en innsprøytningspumpe. (Fig. 6.) Start: 1. Åpne bensinkranen. 2. Ved kald motor tippes forgasseren kraftig, og filteret (fig. 6) dreies i retning AVVto. 3. Trå ned pedalen. Det er tre måter å starte på (se side 7). La motoren gå seg varm. Drei luftfilteret i retning Marcia. 4. Sett motoren i 1. gear, klem inn clutchhendelen og sett motoren i 1. gear ved å dreie gearhåndtaket. 5. Slipp clutchhendelen langsomt fram samtidig som det gis gass. Hvis motoren er varm når den skal startes, skal forgasserpumpen (tipperen) ikke brukes. Er man i tvil om den skal brukes eller ikke, lønner det seg å forsøke å starte uten å bruke forgasserpumpen. Vil den ikke da starte, kan man trykke ned pumpen 1-2 ganger. Gearing. Når man ved kjøring i 1. gear har fått en hastighet på ca. 10 km i timen, kan man geare over til 2. gear. Tallene på gearhåndtaket angir hvilket gear motoren går i. 1. Steng gassen. 2. Klem inn clutchhendelen. 3. Drei gearhåndtaket. 4. Slipp clutchhendelen langsomt og gi samtidig gass. Gearing ned til lavere gear. 1. Reduser gassen. 2. Klem inn clutchhendelen. 3. Drei gearhåndtaket. 4. Slipp clutchhendelen langsomt fram og gi samtidig gass. Å kunne geare riktig ned til et lavere gear er en følelsessak, og etter litt øvelse skaper ikke det noe problem. Når det skal geares ned til lavere gear, er det å anbefale at man ikke helt stenger gassen. Bremsing. 1. Steng gassen. 2. Trå pedalene bakover og klem inn bremsehendelen på høyre side av styret. Pedalene virker på bakbremsen og bremsehendelen på forbremsen. Stansing av mopeden. 1. Steng gassen. 2. Klem inn clutchhendelen. 3. Brems. 4. Sett motoren i fri (0 på gearhåndtaket). Og clutchhendelen slippes fram. Nå skal motoren kunne gå uten å trekke sykkelen. Stansing av motoren. Klem inn dekompresjonshendelen (fig. 5). Hvis mopeden nå skal stå lenge før den brukes igjen, bør bensinkranen stenges. Innkjøringstid: Etter ca. 500 km's kjøring har alle motordeler tilpasset seg hverandre og går lett, slik at motoren oppnår sin fulle ytelse. Kjør ikke for fort i den første tiden (helst ikke over 35 km i timen). Hvis De i stigninger merker at motoren blir anstrengt, bør De geare ned til 1. gear. Ved kjøring med halv gass i 1. gear blir motoren nemlig atskillig mindre belastet enn ved å kjøre med full gass i 2. gear. |
Vedlikehold. Inneholdsfortegnelse.
Rengjøring av luftfilter. For hver ca. 1000 km bør luftfiltret på forgasseren gjøres rent. Dette gjøres slik: Ta av sikringsringen ved å trykke sammen begge fjærendene, og selve filterinnlegget kan tas ut. Innlegget vaskes så med bensin, og før det settes inn igjen, bør det dyppes i motorolje.
Rensing av forgasser. 1. Steng bensinkranen. 2. Dra bensinslangen av slangenippelen på forgasseren. 3. Skru av toppdekslet.
4. Ta ut forgasserstemplet med wire og dyrenål. 5. Skru opp klemskruen som sitter i armbåndet rundt innsugningsrøret.
6. Trekk forgasseren av innsugningsrøret.
Det kan tenkes at det er nødvendig også å gjøre ren dysen på grunn av urenheter i bensinen. Dysen tas ut ved at man skrur ut dyreskruen for hoveddysen.
Dysen gjøres ren ved at man blåser kraftig gjennom den i motsatt retning av den bensinen renner. Bruk aldri nål eller lign. til å stikke opp dysen med da dette bevirker at hullet i dysen gradvis blir større.
I de fleste tilfelle er det tilstrekkelig for å gjøre ren dysen, at man bruker forgasserpumpen (fig. 6) kraftig. Små urenheter vil da bli trykket gjennom dysen.
Fullstendig rengjøring av forgasseren. Skru ut de 2 skruer som holder flottørdekslet. Ta dekslet forsiktig av. Pass på at ikke pakningen under dekslet mistes. Ta flottøren forsiktig ut. Nå er forgasserens indre deler tilgjengelige, og alle deler vaskes med bensin.
|
Montering av forgasseren. Påse at den brede rand på flottøren kommer nederst i flottørkammeret. Selve flottørnålen må stikkes ned i sitt lille leie i bunnen av flottørkammeret. Når forgasserstemplet er montert riktig, skal sporet i stemplet vare vendt i retning mot luftfiltret. På denne siden sitter nemlig en liten styreskrue i forgasserhjulet for å sikre at forgasserstemplet ikke får anledning til å dreie seg rundt. Det er bare nødvendig å ta dyrenålen ut av forgasser stemplet dersom man skal skifte forgasserwire eller strømpe. For å kunne få ut nålen må sikringsringen, som sitter i forgasserstemplet, fjernes, og nå kan nålen trekkes ned. Ved skifting av gasswire må påses at loddenippelen i enden av wiren er så kort at dyrenålens hode helt forsvinner ned i sitt leie. Sikringsringen må settes slik at ringens åpne ende akkurat går i flukt med sporet i forgasserstemplet.
Rengjøring av ekshauståpningen i sylinderen og ekshaustanlegget. I løpet av den tid mopeden har vært i bruk, vil det på grunn av forbrenningen av drivstoff ha dannet seg slagg i topplokket, på stempeltoppen og i ekshaustanlegget, og dette bevirker nedsatt |
|
effekt. Dette slagg må derfor fjernes for hver ca. 3000 til 4000 km. På grunn av HMW-motorens enkle konstruksjon krever ikke dette arbeidet noen spesiell kyndighet.
1. Tennpluggen skrues ut. 2. De 4 muttere som holder topplokket til sylinderen skrues av. 3. Topplokket tas av (om nødvendig må brukes litt makt). 4. Slagget på topplokket skrapes av med en messing eller blikkplate. 5. Still stemplet i øvre dødpunkt. Rengjør stempeltoppen på samme måte som topplokket. 6. Løft sylinderen forsiktig opp et lite stykke og legg et stykke tøy rundt veivstangen for å hindre at slagg faller ned i motoren. Sylinderen tas så helt av.
7. Undersøkelse av stempelfjærene: Hvis åpningen mellom stempelfjærenes ender er større enn 0.3 mm, må nye fjærer innsettes. Åpningen måles med en søker etter at man har tatt fjærene av stempelet og stukket dem ned i sylinderen.
Hvis nye stempelfjærer isenes, må lånestiftene gjøres rene for slagg.
8. Fjern slagg fra ekshaustporten i sylinderen omhyggelig. 9. Rengjør ekshaustanlegget.
Montering av sylinderen.
Når man skal montere delene sammen igjen, lønner det seg å legge nye pakninger mellom sylinder og motorhus og helst også mellom sylinder og topplokk.
1. Monter stempelfjærene slik at de ligger riktig i forhold til låsestiften som sitter i leiene for stempelfjærene.
2. Før sylinderen tres over stempelet må den være absolutt ren.
3. Sylinderveggene smøres med litt motorolje.
4. Tre sylinderen over stempelet. Dette skal gå lett. Bruk ikke makt!
5. Kontroller at pakningen til topplokket er helt i orden. Skift om nødvendig pakning.
6. Skru fast topplokket. Mutterne til topplokket skal dras langsomt til. Når den første mutter er dratt litt til, drar man til den diagonalt motsatte mutter, tilsvarende med de 2 neste muttere. Til slutt går man over alle 4 og drar disse til.
7. Skru i tennpluggen (Ikke for hårdt).
8. Fest tenningskabelen til tennpluggen.
9. Etter at motoren er kjørt varm, dras mutterne på topplokket ytterligere til - men ikke for hårdt.
Tennpluggen.
Gnistgapet skal være 0.4 til 0.5 mm. Etterat pluggen har vært brukt en tid, har gnistgapet en tendens til å bli for stort. Hvis det er tilfelle, må den ene elektrode med lette slag av en hard gjenstand (f. eks. et skrujern) bankes mot midtelektroden slik at gnistgapet blir mindre. Til slutt kontrolleres gnistgapet med en søker.
Feil ved tennpluggen: 1. Tennpluggen kan ha blitt våt («oljet») ved at bensin har flommet over forgasseren.
2. Den er blitt våt ved at tennpluggene gnist har vært utilstrekkelig.
Når tennpluggen skal skrues inn eller ut, skal man aldri bruke makt. Pluggen må «spore» riktig i gjengene i topplokket, og den skal lett la seg skru i med hånden inntil pakningen stanser videre skruing. Da først skal det dras ytterligere til med tennpluggnøkkelen, men dra ikke for hårdt. Det vil ødelegge pakningen slik at teaningen rundt pluggen ikke vil bli riktig. Tennpluggen gjøres ren i ren bensin. Den må tørres godt før den settes på plass.
Avbryteren er en av de viktigste deler i motoren. Den sitter i svinghjulsmagneten og kan nås gjennom en åpning i svinghjulet. Riktig avstand mellom avbryterkontaktene er 0.3 til 0.4 mm ved full åpning. Denne avstand bør kontrolleres etter hver ca. 1000 km. Riktig kontaktbryteravstand er av avgjørende betydning for motorens gang. Det er like galt å ha for stor som for liten åpning mellom kontaktene.
Justering skjer slik: Drei svinghjulet i pilens retning så langt at kontaktbryterne står lengst mulig fra hverandre. Kontaktbryterne skal være rene og glatte (ikke brente). Man løsner låseskruen for kontaktplaten, og ved å dreie justerskruen vil kontaktbryteravstanden forandres. Når avstanden er riktig, skrur man låseskruen til igjen. Avbryterkontaktene kan gjøres rene med en kontaktfil. Bruk ikke smergelpapir! Inneholdsfortegnelse.
|
Kontroll av tenningsanlegget. Når man tror at en funksjoneringsfeil skyldes feil i tenningsanlegget, bør man først kontrollere tennpluggen ved at denne skrus ut og gjøres ren. Før tennpluggen skrues i igjen, bør bensinkranen stenges og gasshåndtaket stilles på fallgass. Motoren dreies nå kraftig rundt slik at bensin, som måtte ha samlet seg i veivhuset, blir trykket ut av tennpluggåpningen og ekshaustanlegget. Selve tennpluggen kan prøves ved at man forbinder denne med pluggledningen. Tennpluggen legges så mot gods, f. eks. mot sylinderen eller topplokket. Når man nå dreier motoren rundt, skal det være en tydelig gnist mellom elektrodene. Den skal være så kraftig at gnisten kan høres. Fortenningen skal være 4.5 mm før øvre dødpunkt. Tenningstidspunktet kan justeres ved å dreie magnetens bunnplate. Før denne justering foretas, må kontaktbryteravstanden være riktig innstilt. Kontroll og innstilling av tenningstidspunktet bør gjøres av et spesialverksted.
Justering av gear. Dette er bare nødvendig når motoren hopper ut av gear, eller når det har vært skiftet gearwire. Gearingen skjer ved hjelp av en wire fra gearhåndtaket på styret. En innebygget fjær trykker geararmen mot 2. gear. Derfor kan man, selv om gearsviren skulle være ødelagt, alltid kjøre i 2. gear. For å sikre at gearhåndtaket griper inn i de riktige knaster og at tannhjulene i gearet kommer helt i grep, må gearwiren være riktig justert. Dette gjøres ved hjelp av justerskruen (fig. 3). Justeringen er riktig når stillingen for fri (0) ligger nøyaktig midt imellom stillingen for 1. og 2. gear. Justeringen foregår slik: Gearhåndtaket vris i stilling for 2. gear. Justerskruen reguleres nå slik at wirestrømpen får litt «dødgang». Deretter vris gearhåndtaket i stilling for fri (0), og bakhjulet dreies nå langsomt rundt i kjøreretningen. Clutchhendelen klemmes nå inn, og gearhåndtaket vris så langsomt over mot 1. gear at det |
|
høres et knepp. Man merker seg nå hvor overrettmerket på gearhåndtaket står. Tilsvarende gjøres for 2. gear. - Etter at justeringen er foretatt skrus kontramutteren på justerskruen til.
Justering av clutchen.
Clutchen og clutchwiren må være riktig justert for å hindre unødig slitasje av clutchlamellene.
Justeringen foregår slik:
1. Hekt clutchwiren av. Kontroller at clutcharmen på selve motoren nå kan beveges ca. 10 mm fram og tilbake. Hvis den ikke kan det, skrus den store skrue ut, som sitter omtrent på midten av motorhusets høyre side (fig. 3). Justerskruen som sitter på clutchtrykkplaten og som nå synes, skrus nå så langt ut at clutcharmen på motorhuset får den nødvendige bevegelse.
2. Clutchwiren hektes på igjen, og clutchhendelen på styret skal nå ha en «dødgang» på ca. 3 mm. Har den ikke så stor dødgang, kan justerskruen (fig. 7) skrus inn til den nødvendige dødgang på clutchhendelen oppnås.
3. Ved normal slitasje av korklamellene vil <dødgangen» ved clutchhendelen på styret gradvis bli mindre. Justering foretas ved å skru justerskruen (fig. 7) innover.
4. Hvis justerskruen (fig. 7) ikke lar seg skru lenger inn slik at clutchhendelen derfor ikke får den nødvendige «dødgang», justeres slik: Den store skruen omtrent på midten av motorhusets høyre side skrus ut, og justerskruen på clutchtrykkplaten som nå er synlig, skrus så langt ut at en justering med justerskruen (fig. 7) nå blir mulig.
Justering av tomgangen.
Når tomgangen er riktig justert, skal motoren selv når gasshåndtaket er vridd helt over til høyre, gå rolig og langsomt. Justering foregår ved hjelp av justerskruen under gummihetten på forgasseren. Skrus justerskruen opp, vil motoren gå fortere. Skrues den ned, vil den gå langsommere. Husk å sette til kontramutteren. Justeringen må bare skje når motoren er varm.
Smøring. Det er meget viktig for motorens levetid at nedenstående smøreskjema følges og at det bare brukes gode smøreoljer.
1. Etter de første kjørte 200 km tappes oljen av motoren når den er varm, og gearkassen gjennomspyles med tyntflytende motorolje SAE 20. Ny olje fylles så på igjen. Olje skiftes så senere etter hver 3000 km. Bruk sommer og vinter 0.4 l motorolje av tykkelse SAE 20 i gearkassen.
2. Smørefilten på avbryternocken settes inn med fett hver 3000 km.
3. Kjeden til bakhjulet: Denne må oljes etter hver 500 km. Etter hver 2000 km - alt etter i hvilken grad det har lagt seg skitt på kjeden - må kjeden tas av, renses i petroleum og deretter legges i varmt kjedefett. Deretter monteres kjeden på plass igjen.
4. Etter hver 1000-2000 km, alt etter på hvor støvete veier man har kjørt, må luftfilteret vaskes i bensin og deretter dyppes i tynn motorolje.
|
Årsakene til eventuelle feil bør undersøkes i nedenstående rekkefølge: 1. Motoren starter ikke. Årsak: Bensinkranen ikke åpnet. Tanken tom for drivstoff. Lufthullet i tanklokket tett. Urenheter i bensinslangen. Urenheter i dysen (avhjelpes ved å bruke bensinpumpen på forgasseren kraftig eller om nødvendig skru ut dysen og gjøre den ren). Forgasseren løsnet fra innsugningsrøret eller «falsk luft» mellom sylinder og innsugningsrør. Sot eller olje på tennpluggen. Pluggledning løs eller defekt. Urene avbryterkontakter i magneten eller uriktig kontaktbryteravstand. NB! Vi gjentar: Når motoren er varm, skal luftfilteret stå på MARCIA. 2. Motoren stopper. Årsak: For lite drivstoffeller helt tom tank. Urenheter i bensinslangen. Tett dyse. Lufthullet i tanklokket tett. Luftfilteret gjenskrudd (AVVto) eller tett. Flottøren har hengt seg opp. For meget olje i bensinen. Defekt tennplugg. Løs eller defekt pluggledning. Urene avbryterkontakter i magneten eller uriktig kontaktbryteravstand. 3. Motoren 4-takter. Årsak: Luftfilteret er dreiet i retning «AVVto». For meget olje i bensinen. Defekt tennplugg. Slagg i ekshaustpotten og/eller ekshaustanlegget. 4. Motoren trekker dårlig. Årsak: Urenheter i dysen. Dårlig drivstofftilførsel . Galt tenningstidspunkt . Uriktig kontaktbryteravstand . Oljeslagg i motor og/eller ekshaustanlegg, "falsk luft» mellom innsugningsrør og sylinder eller gjennom dårlige pakninger. Dårlig kompresjon: Løs tennplugg, utett topplokkpakning eller utett dekompresjonsventil. Stempelfjærene fastbrente eller sterkt slitte. 5. Motoren «hoster» i forgasseren. Årsak: Motoren for kald (avhjelpes slik: Drei luftfilteret i retning <AVVto» og kjør motoren varm). Sot på tennpluggen eller denne er defekt. For liten fortenning. «Falsk luft». Kontaktbryterne defekte. Defekt kondensator. 6. Motoren går varm. Årsak: For lite olje i bensinen. For sent tenningstidspunkt. Skittbelegg på kjøleribbene på sylinder og topplokk. Løs tennplugg. 7. For stort drivstofforbruk. Årsak: Lekkasje i drivstoffsystemet. Flottøren har hengt seg opp. Motoren 4-takter. 8. Clutchen «slurer». Årsak: Clutchwiren for stram. Korklamellene forbrente eller slitte. 9. Feil ved lysanlegget. Årsak: Defekte ledninger eller disse leder til gods. Pærer utbrent (i lyskasteren skal brukes 6v, 15/15 Watt, i baklykten 6v, 2 Watt.). Ledningen ved lysspolen i magneten berører godset i motorhuset (drei ledningsklemmen ved kontaktskruen og dra til låsmutteren). |
|
Garantien, som omfatter M O P E D E N s samtlige deler, gjelder i 6. mndr. fra den dag kjøpet ble foretatt. Betingelsen er at vedkommende del er defekt som følge av fabrikasjons- eller materialfeil. De deler som måtte vise seg å være defekte, blir gratis reparert eller erstattet, forutsatt de ikke er blitt beskadiget ved at MOPEDEN har vært anvendt på annen måte enn normalt. Utgifter til frakt samt av- og påmontering betales av kjøperen. Garantien omfatter ikke: Tennplugg, det elektriske anlegg, speedometeret, kjeden til bakhjulet, Wiretrekk, dekk og slanger og heller ikke feil som er oppstått som følge av ukyndig behandling. Denne garanti medfører ingen annen forpliktelse, hverken direkte eller indirekte, således f. eks. ikke for skade som følge av ulykke. Retten til garantien tapes: Hvis det blir montert reservedeler som ikke er originale, hvis motoren har vært til reparasjon hos ukyndige, hvis motoren har vært anvendt til konkurranse eller utleie, hvis forskriftene i instruksjonsboken ikke har vært nøyaktig fulgt, og framfor alt hvis man ikke har holdt seg til forskriftene om god smøring (smøreoljens kvalitet og kvantitet). Defekte deler må innsendes gjennom nærmeste forhandler. De må være ordentlig innpakket og ledsaget av en liste over de deler som måtte mangle av det normale utstyr. Kunden bør i egen interesse gi en beskrivelse av de uregelmessigheter ved motoren eller sykkelen som han måtte ha oppdaget. |