|
Bakhjulet kommer til å virke som en ulikearmet vektstang, med berøringspunktet
med veibanen som anleggspunkt. En større vektkomponent virker på
en kortere arm i berøringspunktet mellom eikehjulet og telgen.
Samtidig virker en mindre vektkomponent på en lengre arm i nedre
trinses berøringspunkt med felgen. Dette siste berøringspunktet
er flyttbart innen snevre grenser, noe som har sin betydning for
kraftoverføringen, uten at vi her skal komme nærmere inn på
dette punktet.
Det er selvsagt intet i veien for at prinsippet med utnyttelsen av
rystingene i framdriften også anvendes på andre kjøretøyer enn
sykler. Det er da også selve prinsippet som er patentert, og vil
senere kunne anvendes på f. eks. en ganske alminnelig landsens
møkkjerre.
Den sykkelen som ble demonstrert i Oslo, er bare å betrakte som
en prøvemaskin. På grunn av foreløpige materialvansker er den
ikke blitt slik som det ferdige masseproduserte produkt vil bli.
Støttetrinsene vil således bli gjort atskillig smekrere, og hele
sykkelens vekt redusert ved at den lages av lettmetall. Mens prøvesykkelens
felg bare har en tykkelse på vel 2 mm, vil det bli nødvendig e
konstruere en felg med 6 mm tykkelse. Dette fordi eikene mangler.
Ingeniøren regner med at en slik sykkel nyttiggjør hele 70 pst.
av syklistens vekt til framdriften, noe som gjør at den blir særlig
lettredd. Det skal bli interessant å se om den kan makte å ta
opp konkurransen med den moderne, ordinære sykkel. |