| 1948 - Ny norsk vidundersykkel og Flott "Spitfire" for de minste 1949. | ^ back to Norway main. |
|
Ny norsk vidundersykkel En sykkel med et underlig utseende ble i høst demonstrert for interesserte i Oslo. Etter hva det ble opplyst, er oppfinnelsen gjor av en nordmann som ønsker å være anonym, og som allerede i 1938 patenterte sin oppfinnelse. Siden er oppfinnelsen patentert i en rekke land. Og foruten et støre norsk aksjeselskap, er det dannet datterselskaper rundt om i disse land for nyttiggjørelsen av patenten. Produksjonen i Norge kommer - etter hva det opplyses - til å bli igangsatt med det første. Hvori består så finessen? Bortsett fra bakhjulet har sykkelen «normalt» utseende, og skiller seg ikke fra andre sykler. Det egentlige bakhjulet, som holder slangen og dekket, har en felg som er atskillig tykkere enn vanlige felger. Til gjengjeld har dette hjulet ingen eiker. Inne i denne felgen er festet et mindre hjul, med eiker og med gummibelegg utvendig, og dette hjulet er festet eksentrisk (utenfor sentrum) slik at det løper på bakhjulets felg. |
 |
Da bakhjulets felg som nevnt er uten eiker, er denne avstivet ved et trinsesystem, bestående av to små gummihjul, sum likeledes løper på felgens innside.
Hensikten med arrangementet er å nyttiggjøre rystingen og vekten av syklist pluss framdriften. Den delen av syklistens vekt som overføres til framdriftshjulet - bakhjulet -, overføres fra dette til berøringspunktet mellom eikehjulet og felgen og til berøringspunktet mellom nedre trinse og felgen. Da berøringspunktet mellom eikehjulet og felgen ligger et stykke over marken, og litt foran bakhjulets berøringspunkt med marken, vil den ene av vektkomponentene naturlig bidra til å drive sykkelen framover.
Når sykkelen står stille, er vektkomponentene opphevet av mottrykkkomponentene, og det er likevekt i systemet. Under drift - kjøring vil imidlertid all rysting frambringe støt, forårsaket av ujevnheter i kjørebanen. Disse støtene vil virke dreiende på felgen. Rystinger som ellers opptas av syklisten gjennom fjærene i setet, opptas her for en stor dels vedkommende av bakhjulet og blir nyttet i framdriften. Eller for å si det på en annen måte:
|
Bakhjulet kommer til å virke som en ulikearmet vektstang, med berøringspunktet med veibanen som anleggspunkt. En større vektkomponent virker på en kortere arm i berøringspunktet mellom eikehjulet og telgen. Samtidig virker en mindre vektkomponent på en lengre arm i nedre trinses berøringspunkt med felgen. Dette siste berøringspunktet er flyttbart innen snevre grenser, noe som har sin betydning for kraftoverføringen, uten at vi her skal komme nærmere inn på dette punktet. Det er selvsagt intet i veien for at prinsippet med utnyttelsen av rystingene i framdriften også anvendes på andre kjøretøyer enn sykler. Det er da også selve prinsippet som er patentert, og vil senere kunne anvendes på f. eks. en ganske alminnelig landsens møkkjerre. Den sykkelen som ble demonstrert i Oslo, er bare å betrakte som en prøvemaskin. På grunn av foreløpige materialvansker er den ikke blitt slik som det ferdige masseproduserte produkt vil bli. Støttetrinsene vil således bli gjort atskillig smekrere, og hele sykkelens vekt redusert ved at den lages av lettmetall. Mens prøvesykkelens felg bare har en tykkelse på vel 2 mm, vil det bli nødvendig e konstruere en felg med 6 mm tykkelse. Dette fordi eikene mangler. Ingeniøren regner med at en slik sykkel nyttiggjør hele 70 pst. av syklistens vekt til framdriften, noe som gjør at den blir særlig lettredd. Det skal bli interessant å se om den kan makte å ta opp konkurransen med den moderne, ordinære sykkel. |
|
Mønster beskyttet Flott "Spitfire" for de minste Flyet er til å sitte i, og propellen drives automatisk ved flyets gynging. Arbeidstegning og beskrivelse sendes mot etterkrav for kr. 5.5o. Adr.: Henrik Hansen, Torød, Tønsberg. |
